DEN UTRIVELIGE PINSA

Pinsa 1944 kom krigens utriveligheter til  Åfjord. Selv om tyskerne hadde radaranlegg på Linesøya og det var arbeidstropper i ungdomshuset Furuly, gikk livet nesten som normalt, sammelignet med lidelsene ellers i verden, selv om frykten var der hele tiden.

I området var det en liten motstandsgruppe, som jobbet ganske uforstyrret inntil infiltrører fra Rinnan-banden dukket opp. Det        resulterte i rassian pinsa 1944.

En båt med tyske soldater la til kai på Monstad. De gikk til gårder i bygda og arresterte folk de mistenkte for illegalt arbeid. Fangene ble samlet i prestegården. Sogneprest Hov var en av de som ble arrestert. Jon Holmeng skulle gå til prestegården for å hente en stor kaffekjele til en begravelse i Børmarka, men ble arrestert.

Parallelt foregikk en aksjon i Stoksund, der flere karer ble arrestert.

Det ble ei redelsnatt i prestegården. Særlig hardt gikk det utover Erling Nilsen, kommunekasserer, men også aktiv motstandsmann. Da ble så hardt torturert på loftet i prestelåna at han døde den natta. Dagen etter ble fangene sendt til Monstad. Folk kom til for å se fangefølget. De så ikke Erling. Men karene bar på en pakke....

De åfjordingene som ble tatt til fange ble sendt til Vollan og Falstad, noen senere til Grini fangeleir. 8. mai 1945 ringte sogneprest Hov fra Grini. Noen dager senere kom karene med rutebåten til Monstad.  Folk spurte etter Erling. «Han kommer nok», sa presten, som ikke maktet å fortelle om hendingene på prestloftet, der Erling ble tor- turert til døde, og senere dumpet i havet.

Ungdomslaget «Ungbjørka» reiste en bauta på kirkegården. Den andre bautaen er minnet om de fem andre åfjordingen son var sjømenn, og som omkom utenriks.

0
Feed

Skriv en kommentar