JEG KOMMER IKKE

Karl Seip, profilert sogneprest i Åfjord 1883 - 1890, var i 1906 blitt skoledirektør i Trondhjem stift. Han frydet seg nok over at Norge igjen var et fritt land, etter å ha vært en del av Danmark-Norge, og i union med Sverige i tilsammen 525 år. Men i likhet med «Venstre-kameratene» Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sverdrup ville han ha republikk.

Ved folkeavstemningen 13. august 1905 stemte 99,95 % for oppløsning av unionen med Sverige, og valgdeltakelsen var rekordhøy:  85,4 % (kvinner hadde ikke stemmerett). 

Men når det gjaldt  styreform, var folket mer delt:  78,7 % ville ha kongedømme. 21,3 % ville - som Karl Seip - ha republikk.

22. juni 1906 skulle kong Haakon og dronning Maud signes i  Nidaros- domen. Blant de inviterte var «vår» Karl Seip. Som skoledirektør  i Trondhjems stift var han selvskreven til begivenheten i Nidarosdomen.

Men republikaneren Seip hadde liten sans for festen. I et tilsvar til stiftsamtsmannen (dagens statsforvalter), skrev Seip:

«Idet jeg takker for hr. Stiftsamtsmandens ærede henvendelse af 15. ds. som jeg i dag har mottaget, tillater jeg meg at meddele at jeg den 16. ds. kom hjem fra embetsreise, og i morgen tidlig skal ud på en ny.  Det tilstillede adgangstegn tillader jeg mig at vedlægge, til mulig Afbenyttelse for en anden. Trondhjem 18. juni 1906.  Ærbødigst Karl Seip».

De fleste ville vel takket ja til en slik invitasjon, og utsatt tjeneste-            reisen, men det gjorde ikke Seip. Nå endte jo Karl Seip likevel opp ved kongens bord, for i 1908 ble han kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering - en post han hadde til han døde på Lillehammer 16. september 1909.

Men snakk om å være prinsippfast.

0
Feed

Skriv en kommentar